av Øystein Jarlsbo | mai 9, 2011  

VM-karakterboken – så langt

(KOSICE) Lars Haugen, Ken Andre Olimb, Morten Ask som back, Mathis Olimb på toppen av målpoengligaen – Marius Holtets fire mål mot Frankrike.

Sensasjonene har åpenbart seg på rekke og rad for ishockeylandslaget i VM.

Før mesterskapet skrev jeg at Roy Johansens mannskap – på tross av forfallene fra Mats Zuccarello Aasen og Patrick Thoresen – ikke var noe svakere enn VM 2010-utgaven. Foran kvartfinalen mot Finland torsdag er det bare å slå fast at den er bedre. Det har den egentlig vært gjennom hele 2011-VM.

Fordi det har fungert eksepsjonelt godt som lag.

LAG.

Med stor L, som det heter – og som spillerne selv understreker gang på gang.

Det er et mantra, og det er en sannhet.

Men det er også et faktum at enkelte spillere har stått fram på individuelt vis, i langt større grad enn forventet. Fortsetter de i samme stil mot Finland i kvartfinalen, ja – ja, da kan det bli semifinale fredag mot Canada eller Russland.

Bare så det er sagt (av en som hevdet at Norge aldri livet ville slå Sveits, men som fikk se Norge gjøre det med stil – og ikke med hogg og slag, på Drillo-vis – og endte opp med sveitserbart).

Her årsakene til at det skjedde, og at alt det andre skjedde som førte ishockeylandslaget til kvartfinale for første gang siden 2008 – med utgangspunkt i hva hver enkelt spiller har prestert.

Så langt, vel å merke.

Her er min karakterbok fra Slovakia-VM – før turen går fra Kosice til Bratislava for å spille om semifinalen (6 er topp, 1 er bunn):

 Trener Roy Johansen (6) – trener hver dag selv og vet hvordan han skal få spillerne i form. Assistent Knut Jørgen Stubdal (6) vet hvordan han skal holde orden på backene. Det har vært både lett og vanskelig.

Kanskje et lite minus med hensyn til lagledelse/coaching da løperen Tommy Kristiansen og backen Erik Follestad Johansen fikk VM-debutere mot Canada med 10 min igjen på 0-3.

Trodde Johansen/Stubdal det var over? Det var i tilfelle en feilvurdering.

Burde også gitt Andreas Martinsen (4) muligheten tidligere i turneringen, istedenfor Peter Lorentzen (2)/Martin Laumann Ylven (2)  – og ikke ventet til han måtte da Martin Laumann Ylven ble skadet mot Østerrike.

Tredjemann i fjerderekka, Kristian Forsberg (5), har vært meget god. Veldig anvendelig, burde kanskje spilt mer back på bekostning av back-vikar Morten Ask (sterk 4) – som på sin side er en bedre pasningsspiller enn alle de andre ”ordentlige” backene unntatt min favoritt Jonas Holøs (6), men har slitt (naturlig nok) rundt eget mål.

Keeper Lars Haugen (6) – kan ikke få annet enn toppkarakter. Manager Petter Salsten mente jeg var gjerrig ved ikke å gi ham den karakteristikken ”sensasjon” etter 5-0 mot Østerrike. Han hadde selvsagt rett. Haugen tulla litt mot Frankrike – hvem gjorde ikke det? – og burde strengt talt tatt to mot Sverige og en mot USA.

Men hvilken keeper burde ikke ha gjort det?

Ole-Kristian Tollefsen (6) var en gigant innledningsvis, men måtte merke nærmere 70 spilleminutter til sammen i de to første kampene mot Sverige og USA. Den treneren som ikke ville hatt ”Ollie” (som han ble kalt under sin mer eller mindre vellykte tid i NHL) på sitt lag, ja – han kan ikke synes lederskap er viktig.

Maken til type.

Jeg sier ikke at Norges kaptein er en fabelaktig spiller – det er minus for skudd og pasningsspill – men det er han så veldig klar over selv, at han blir god i kraft av nettopp det. Alexander Bonsaksen (4) begynner å få litt av den selvinnsikten. Han har gjort en god VM-turnering, etter en svak i fjor.

Den målgivende pasningen til Holøs’ mål mot Sveits var det en viss klasse over.

Samme sak med VM-debutant Eerikki Koivu (3). Ikke mye å spille på der i gården, og noen ganger er han helt ute å sykle på grunn av svak skøyteteknikk – men han veit hva han kan; Ole-Kristian Tollefsen ”very light” med andre ord.

Av backene ellers ble Lars Løkken Østli skadet etter 48 sekunder i åpningskampen og Erik Follestad Johansen fikk spille marginalt mer (2 min).

 Brede Csiszar har spilt mer, men kan heller ikke han få karakter. 8.42 er for lite spilletid til å gi ham det.

 Anders Fredriksen (2) som senter mellom Martin Røymark (4) og Per-Åge Skrøder (6) har spilt nok til å få det – drøyt 10 minutter i snitt, litt mer en overraskelsen Ken Andre Olimb (5) som var veldig god mot Canada – men Fredriksen har ikke klart å gjøre noe ut av dem.

 Røymark (som jeg hadde høye forventninger til) får sin karakter under tvil (bl a minus 3 i +/-), men tvilen kommer ”tiltalte” til gode fordi jeg tror han har lidd under for dårlig hjelp av Fredriksen – som samtidig kan sies å ha overrasket med tanke på sesongen han hadde i  Lørenskog.

Men det kan ikke legges til grunn for VM-karakteren.

Den må imidlertid bli fire hakk høyere for Anders Bastiansen (6), fordi han var gedigent god i de fire første kampene. Mot Canada og Frankrike ikke like dominant. Men etter Frankrike-kampen mandag fikk jeg greie på at han hadde ligget rett ut i sengen hele søndag på grunn av svimmelhet og svettetokter etter Canada-kampen (dehydrert??). Bare det faktum at han spilte mot Frankrike…

Det gjorde Marius Holtet (6) også. Så til de grader: 4 mål.

Og 2-3 reduseringen mot Canada i kampen før, der han også var en centimeter fra å ulikne til 3-3 fem minutter før slutt. Har vært god i overtall, stort sett kvikk og bevegelig – om enn ikke så kontant i nærkampspillet som jeg mener å huske at han var (?).

Mathis Olimb (5) hadde like mye flyt innledningsvis som Holtet har hatt de to siste kampene. Men han gjorde et par feil – hvor av en skjebnesvanger – mot Canada, som jeg synes trekker litt ned. Joda, jeg skjønner kritikken for ikke å gi en som har åtte målgivende på seks VM-kamper toppkarakter. Men jeg synes Olimb senior – i motsetning til junior – har dabbet vel mye av de to siste kampene.

  Mads Hansen (4) har nesten vært så god som han kan være.

 Litt for mange to-minuttere.

 Litt for usynlig, men også med øyeblikk av storhet. Litt kinkig; det er bra å ha Hansen der, samtidig er det som om han i litt for lange perioder ikke er der. Han har tross alt spilt nesten 18 minutter i snitt, og har bare en målgivende pasning.

Lars Erik Spets (6) har 15.30 i spilletidsnitt. Han har scoret ett mål og har to målgivende pasninger på seks VM-kamper. Ikke mye mer å skryte av enn Hansen hvis kun mål/assist skulle legges til grunn. Men Spets har så mye mer, som det ikke føres statistikk over – bortsett fra av Norges videosjef Tom Jøstne. Før siste kamp i går talte han til at Spets hadde blokkert 16 skudd med kroppen, hvor av seks i første kam på mot Sverige.

Han er inkarnasjonen av hva ishockeylandslaget står for på vei til kvartfinalen i Bratislava mot Finland torsdag.

Hva det er?

Har du lest helt hit, vet du svaret.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Comments are closed.

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00