Norsk hockey prøver å tilpasse seg den internasjonale. Enda en gang er den for sent ute, og enda en gang vil det derfor bli en lidelse å se landslaget i starten av et mesterskap – denne gangen OL for første gang på 16 år.
- Innebandy, sa Stjernens Anders Myrvold til TV2 etter å ha blitt plassert i utvisningsboksen på Jordal tirsdag – sammen med en haug andre med og motspillere fra Vålerenga som heller ikke klarte å tilpasse seg dommerens nye bedømningsnivå.
Det er gammelt nytt.
Du har hørt og sett det før.
Det er historien om høna og egget.
Det er historien om dårlige hockeyspillere.
Det er historien om dårlige unnskyldninger.
Det er historien om en varslet katastrofe.
Gang på gang har Norges ishockeyforbund – som vel å merke ER klubbene – forsøkt å innføre regeltolkninger som samsvarer med de internasjonale. Forbundet har med andre ord forsøkt å forberede spillerne på det som venter dem internasjonalt, i junior-VM og A-VM for A-landslaget. Der havner de i utvisningsboksen ved den minste berøring av motspiller med kølla, eller for den minste antydning til interference – det vil si å hindre en motstander som ikke har pucken.
Norske spillere hogger og slår med kølla, og takler motspillere som ikke har pucken. Slik taper Norge kamper i mesterskap, slik forblir de svake teknisk og taktisk.
Det går fort i glemmeboka.
Argumentet “det er jo hockey” (ikke innebandy) vinner fram, selv om det ikke er sant. Det norske spillere nasjonalt og dermed internasjonalt står for, er ikke hockey. Det er en avart av hockey, den norske varianten. Den spilles ikke av de beste og de som bestemmer – det internasjonale forbundet og NHL – bryr seg selvsagt lite eller ingenting om norske protester.
Slik de kommer til uttrykk når Norges spillere blir idømt to minutters utvisninger på rekke og rad, for eksempel i A-VM i Sveits nå sist – og slik det sikkert blir i åpningskampene mot Canada, USA og Sveits i Vancouver-OL om fem uker.
Så kan man spørre hvorfor det blir slik, all den tid tre firedeler av landslagsspillerne spiller i utenlandske ligaer – og bare fire utespillere på OL-laget til daglig spiller i den norske toppserien.
De som kommer fra Elitserien i Sverige og DEL i Tyskland burde da ikke ha noen problemer med det “strenge” bedømningsnivået internasjonalt, fordi det burde være det samme som de er vant til?
Det kan ha å gjøre med at de individuelt er for dårlig, og at denne svakheten blir “skjult” blant bedre medspillere i klubblaget og det faktum at nivået tross alt er lavere nasjonalt i Sverige og Tyskland enn internasjonalt i møte med verdens beste landslag – og at Norges stil mot de beste på en måte framtvinger frustrasjon og dårlige valg (les utvisninger).
Skulle dette være riktige forklaringer, er de imidlertid til liten hjelp. Like liten som alle klagemål fra trenere og spillere nå som mener at forbundet burde vært på banen med regelskjerpingen før sesongen og at dommerne ikke følger en og samme (strenge) linje.
Statistikk og historien viser uansett at Norges ishockeylandslag ikke kan ta seg råd til å sitte ett eneste minutt i utvisningsboksen i Vancouver, hvis målet om kvartfinale skal nås – og hvis katastroferesultater mot Canada og USA (se opp for amerikanerne, den kampen kan bli pokker så guffen med tanke på nettopp dette temaet) skal unngås.
Og mens jeg ennå er inne på det: Laget som spiller mest “innebandy” i OL, vinner gull til slutt. Jeg tipper det blir Canada (men håper Russland fordi de spiller den kuleste hockeyen) fordi de har spillerne som har klart å tilpasse seg det nye bedømningsnivået best.
av 2608 lesere