Jonas Holøs (21) har vokst fra læregutt til Norges beste back på tre år. Han er blitt så god at du neppe vil se ham ofte på TV-skjermen i Norges åpningskamp mot Finland – eller resten av VM for den saks skyld.
Det lyder selvsagt som et paradoks. Men Jonas Holøs gjør ting så enkelt, effektivt og bra at det sjelden er spektakulært nok til at TVs kameramenn og kvinner eller produsenter vil fange det inn for videreformidling til seerne foran skjermen.
Under Norges oppvarming på is her i Kloten foran VM-premieren lørdag spurte jeg Norges videocoach Tom Jøstne om han kunne gi meg noen detaljer som kunne underbygge påstanden om at Holøs ikke lenger gjør feil. Det er ikke min påstand. Det er tidligere landslagskaptein, back og nåværende manager Petter Salsten (44) som sa det til meg her om dagen.
Jøstne tenkte seg om en stund, og svarte nei – før han begrunnet det svaret med at han er egentlig ganske “kjedelig”. Holøs vinner pucken, beskytter den, spiller den til en som er bedre plassert – og sjelden mot en som er veldig bra plassert, det vil si en “sjansepasning”. Det enkleste er det beste for Holøs. Det er derfor han i Färjestad – det svenske mesterlaget – i sin første sesong har fått nest mest spilletid blant alle lagets backer, både i grunnspillet og sluttspillet.
Etter en litt nølende start, har han på et halvt år spilt seg opp til å bli en ruvende storback slik svenskene vil ha ham: En med et meget høyt laveste nivå. Det igjen har gjort ham høyaktuell for en overgang til Colorado Avalanche i NHL allerede foran neste sesong. Da jeg traff Holøs etter oppvarmingen – fem timer før kampstart mot Finland – spurte jeg ham om hvordan han forholder seg til dette akkurat nå. Spørsmålet lot ikke til å plage ham, slik en spekulasjon om en overgang kunne plaget en hvilken som helst annen lagspiller rett før starten av en VM-turnering.
Med stor selvsikkerhet og åpenbar sunn selvinnsikt svarte han at det kunne skje, men at det av hensyn til spesielle regler – eller mangel på slike – mellom NHL og det internasjonale ishockeyforbundet (som regulerer slikt i Europa) syntes uaktuelt. Han har ett år igjen av kontrakten med Färjestad og må kjøpes ut av den hvis Denver-klubben vil ha ham nå. I ishockey er ikke det vanlig å gjøre. Men, sa Holøs, interessen fra Colorado ved klubbens Europa-talentspeider Anders Masken Carlsson (tidligere svensk storspiller) er påtakelig. Det virker som om Avalanche kan ty til et unntak for å sikre seg Norges akkurat nå beste back (Mats Trygg var suveren i så måte i fjor, men etter en strevsom sesong i Köln og en framgangsrik for Holøs, er han per dato nummer to på min ranking).
Tatt i betraktning Holøs’ posisjon på landslaget for tre år siden, er dette å betrakte som mildt sagt oppsiktsvekkende. Han var med som læregutt i VM i Riga 2006. Daværende trenerassistent Sjur Robert Nilsen jaget ham rundt på isen etter at den obligatoriske isøkten var over, for å få ham til å bli bedre teknisk på skøyter. Holøs smilte da jeg minte ham på det lørdag formiddag, men var samtidig påpasselig med å minne om at det hadde vært ytterst nyttig.
Sjur Robert Nilsens standhaftige tro på sin egen elev fra Sparta og Holøs’ egen standhaftighet i treningsrommet og på alle treninger, brakte ham fra å være en nølende og mindre distinkt back, til å bli en klartenkt og kontant back i verdensklasse – på tre år. Det vitner om ukuelig vilje; Holøs kommer tross alt fra en “hockeynasjon” som ikke akkurat er belemret med backer som triller av produksjonsbåndet som seigmenn ved Brynhilds fabrikk i Fredrikstad.
Backsituasjonen er så prekær at norsk suksess eller ikke norsk suksess står og faller på hvor vidt trener Roy Johansen (49) nærmest har flaks med sin disposisjon av dem her i Kloten: Han er avhengig av at kaptein Tommy Jakobsen (38) innfinner seg med rollen som annenfiolin i par med Holøs – han må virkelig spille enkelt og ikke la seg falle for fristelsen til overambisjon – og at Anders Myrvold (33) i par med Mats Trygg (32) er så pigg i bena som han på sitt aller beste kan være, når det nå på baner med europeiske mål blir større flater å dekke i midtsonen og mer å holde oversikt over i egen sone rundt keeper Pål Grotnes (32).
Videre bør VM-debutant Alexander Bonsaksen (22) slå til i par med Juha Kaunismäki (29). Han bør gjøre det så bra at Johansen ikke lar seg friste til å sette inn Lars Erik Lund (34) i kampen mot Danmark onsdag (etter Finland og Tsjekkia). To kamper på benken for Lund, er neppe en bra ballast mot danskene – selv om Lund med sine offensive egenskaper kan få avgjørende betydning (Danmark er høyst sannsynlig bedre enn at de vil få det). På den annen side er det betimelig å reise spørsmålet hvorfor Lund er med – hvis det ikke er for å spille – etter at han også så alle kampene i OL-kvalifiseringen fra reservebenken.
Burde ikke Johansen tatt med en av de unge backene Aleksander Rindal (19) fra Lillehammer eller Brede Czizsar (22) fra Vålerenga isteden, som læregutter – og gitt dem muligheten til å utvikle seg som Holøs, nå ett snaut år før Vancouver-OL?
av 5564 lesere
