Taper ishockeylandslaget kampen om OL-billett til Vancouver neste år i kvaliken på Jordal Amfi, er det på tide å takke farvel til mer enn en håndfull gamle stjerner – like godt først som sist.
Pål Grotnes (snart 32), Tommy Jakobsen (38), Lars Erik Lund (34), Anders Myrvold (33), Mats Trygg (32), Per-Åge Skrøder (30), Tore Vikingstad (33) – se ikke nødvendigvis på alderen, men heller på hvor lenge de stor sett har vært med og du skjønner sikkert at de alle har tenkt tanken at OL-kvalifiseringen nå kan være den siste turneringen de stiller opp for Norge.
Jakobsen var med i Albertville-OL for 17 år siden og det er ikke mange i verden som har spilt flere OL og VM-kamper enn ham. Tore Vikingstad har spilt 10 VM-turneringer, Anders Myrvold VM-debuterte i 1994 etter Lillehammer-OL, Mats Trygg – det er ingen tvil om at han har vært med en stund? Og du ser tegningen?
 Det er Vancouver-OL om ett Ã¥r som er den store gulroten for dem alle nÃ¥. StÃ¥r det “OL-fiasko”  skrevet pÃ¥ alle nettsteder etter siste kamp mot Danmark søndag, er det forstÃ¥elig hvis luften umiddelbart gÃ¥r ut av ballongen hos alle gamlingene som i snart en mannsalder med nær usvikelig lojalitet har stilt opp for norsk ishockey. Da jeg snakket med Tore Vikingstad om dette i forbindelse med pressetreffet pÃ¥ Helsfyr Hotell tirsdag, vedgikk han at tanken hadde slÃ¥tt ham. Han sa “det er gøy med VM, men OL er litt annerledes”: VM er det hvert Ã¥r, OL er hvert fjerde Ã¥r – men Norge har ikke fÃ¥tt være med pÃ¥ 15 Ã¥r.
Det er sjansen til å få delta i Vancouver-OL i februar 2010 som er Vikingstad og seks-syv andre spilleres veldig store motivasjon. VM på vårparten, når sesongen egentlig er over, har de vært med på før – hvert år som sagt – og nå er VM ikke en gang en mulighet til å få en mer lukrativ klubbkontrakt. Det har de allerede. Så hvorfor i all verden dra med Norge til Sveits i slutten av april, to måneder etter at OL-drømmen er knust? Trener Roy Johansen vil i så tilfelle måtte fintenke mer enn han har vært nødt til noen ganger tidligere for å finne argumenter som kan overtale Vikingstad, Lund, Myrvold, Skrøder – ja, kanskje Anders Bastiansen og Mads Hansen også – til å forlenge sesongen ved et hotell og en hall i Kloten ved flyplassen i Zurich til et stykke ut i mai.
Spørsmålet er også om det vil være særlig lurt.
Johansen har annonsert sin avgang til 2010. Han vil selvsagt ha med seg de beste spillerne til Sveits i 2009 og forhåpentligvis A-VM i Tyskland 2010, selv om OL skulle ryke. På den annen side har han et ansvar for framtiden, etter at hans tid er over. Med et lag bestående av middels motiverte stjerner i Sveits-VM risikerer han å måtte avslutte jobben som sjef med B-VM i 2010 – etter å ha tapt kampene om å unngå nedrykk i Kloten. Slik sett kan han like godt starte generasjonsskiftet allerede nå – førstkommende mandag – hvis Kasakhstan, Frankrike eller Danmark kniper OL-plassen (noe jeg tror ikke vil skje, men det kan ikke utelukkes).
Det betyr ut med Pål Grotnes, Tommy Jakobsen, Anders Myrvold, Lars Erik Lund, Per-Åge Skrøder, Tore Vikingstad – der er jeg kommet til seks allerede – og inn for fullt med Ruben Smith, Alexander Bonsaksen, Henrik Ødegaard, Aleksander Rindal, Mats Frøshaug, Andreas Martinsen, Tommy Kristiansen, Martin Laumann Ylven, Fredrik Lystad-Jacobsen (det var ni erstattere og det er flere å ta av).
Nye Norge vil selvsagt fÃ¥ en hel del juling. Men ikke sÃ¥ mye. Samtidig er det et nødvendig onde som de like godt kan oppleve nÃ¥ i Sveits som senere, det vil si VM 2010 eller VM 2011. Det er noe de mÃ¥ gjennom uansett, akkurat som Jakobsen, Trygg, og resten av de som gÃ¥r under betegnelsen gamlingene har mÃ¥ttet tÃ¥le. Herre min hatt sÃ¥ mye juling de fikk før de i fjor plutselig fikk smake suksess – uavgjort etter ordinær tid mot Finland, seier over Tyskland og kvartfinale mot Canada – som skjøv tidligere skuffelser inn i det mest skyggefulle hjørnet i hallen i Halifax.
PS: Det er blitt snakket om at Kasakhstan kan bli den tøffeste motstanderen for Norge i OL-kvalifiseringen. Jeg tror ikke det. Det blir ingen enkel kamp. Men den blir ikke så vanskelig som den mot Frankrike lørdag, som har en veldig god keeper og bra spill i over og undertall. Det er det som blir avgjørende: keeperen, over og undertall. Jeg tror Norge har det beste overtallspillet og med hjemmebane bør de få – ved hjelp av dommeren – en del flere sjanser i overtall enn motstanderen. Undertallspill er jeg ikke så sikker på at vil være Norges sterkeste side – og keeper Pål Grotnes er jeg som vanlig svært usikker på.
Â
av 5350 lesere